Gå til hovedinnhold

Nytt liv....

Heisann...
Da er vi tilbake IGJEN..... prøver meg med en ny blogg runde inspirert av alle fine blogger som fins der ute .

Mye har skjedd siden sist jeg skrev for to år siden (faktisk allerede det ja).
November 2013 var jeg på Førde sykehus og opererte høyre hofte (totalprotese).
Håpet var da at jeg skulle klare å få kroppen under "kontroll" og bli kvitt smerter i hofter/rygg/nakke... Men fikk da beskjed om at venstre hoft står for tur og jeg kjenner nå at den har nok vært vond den også,men det har blitt overskygget av den andre vonde.
Så sånn er livet. Men det er ikkje det verste som kan skje å ha litt vondt "hist og pist", er vel da man kjenner at man lever ? :)

Har siden februar gått inn for livsstilsendring for å prøve å bevare kroppen og holde meg igang.
Håpet er å slippe en operasjon til med det første,det var ikke en behagelig opplevelse akkurat.

Tok steget og meldte meg på et kurs på Fysiotrimmen på Sjøholt - Easylife...
Dette er et kurs der man går en periode på shake/bar/suppe og kroppen kommer i Ketose og en går raskt ned i vekt.Dette er en veldig motivasjon og en ser raskt fremgang både på kropp og faktisk i sjel.
Samboeren min sier at han har fått en "ny kjerring" :) Og det er jo bra ,så slipper han å lete etter en annen ny ihvertfall.. ;)

Mange er skeptiske og har sterke meninger om denne metoden og det er så enkelt og at det er "juks",bedre å gjere det på den gode gamle måten å trene å spise riktig....jaja... det funker det også men for meg er det ingen tvil om at Easylife har endret livet mitt.

Har fått inn rutine på 5 små måltid om dagen - alt søtsug er borte - trening er en naturlig del av hverdagen - humøret er bedre - kroppen er lettere -ALT er mye bedre .
Men for de som tror at Easylife er EASY.... nope tro`kke d prokkisfarr..... Det har vore 2 1/2 mnd med knallhard jobbing, trening og det å holde seg unna fristelser. Når en jobber som kokk er det jo litt vanskelig å holde seg unna mat , men d fungerer bra ....

Jeg kjenner jeg er fast bestemt på at dette greier jeg,har ingen problemer med å holde meg unna alt som kan friste eller trigge søtsuget.... om det er noe som frister tar jeg meg et par nøtter og drikker vann så går det over.

Mitt mål er å leve på LCHP- (lav karbo-høy protein) i størst mulig grad. Men jeg skal ikke være hysterisk på det,tar meg en potet eller fiberpasta når jeg måtte ønske,men da med måte...
Kake skal jeg også spise ,men da et lite stykke , ikke dynge tallerkenen ned med alt mulig godt. Jeg skal leve ....og leve godt , men det gjør jeg best 30 kg lettere enn før.... Det betyr at en må gi slipp på mye "godt" og erstatte det med andre ting som er egentlig dobbelt så godt fordi det GJØR GODT FOR MEG....
Dette greier jeg !!! Null problem.... ikke sant? :)
Det som er bra er at vi er flere om dette og det da er enklere å gjennomføre og en slipper lange forklaringer på hvorfor en ikke spiser slik å sånn . Ikke minst har en noen en kan trene med som har samme mål som meg selv.

Til nå har 17 kg reist - nå har virkeligheten begynt og jeg har virkelig troen på dette... Jeg gleder meg til hver ny dag - med mer energi og en gladere mamma for mine to små håpefulle som også drar nytte av et sunnere kosthold og en frisk mamma....

Kommentarer

  1. Du har vært superflink, og har virkelig stått på. Stolt av deg <3
    Klem!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å starte på nytt....

Jau då.... ej eksistera enda.....har berre ikkje hatt så mykje å "skryte ta " i det siste, derfor har ej heller vore stille... Har vore gjennom den vondeste og verste perioden i mitt liv...(er der vel enda for så vidt...) , men no må ej ta mej i nakken og heise meg opp att... Steg for steg...bygge oppatt - livet mitt-treningsinspirasjonen-mat og måltidsrytmen- kondisen- humøret- steg for steg må ej opp og fram..... For ej vil ikkje at alt blodslit og strev for dissa 25 kg som he reist av skal ha vore forgjeves.... Må opp og fram for ungane mine -dei godaste og beste ej he å leve for....alt skal konsentrerast om meg og dei -min bittelille vakre gode familie- best i heile verden.... <3 Hadde eg berre funne ein fin plass der vi kunne bo...(kanskje d går i boks en av dei næraste dagane.. kryss fingrane for meg.. :) Få senke skuldrane å trekke pusten og starte på nytt.....Men ej må takke ...igjen... alle fine folk som har stillt opp og fremdeles stiller opp... sett så umåt

bittersøtt....

hei... sitt å kjenne på en litt bittersøt følelse.... den å bli plutselig anerkjent som en person,en okei, kanskje tilogmed sexy person fra å være ....meg ... sånn som eg har vore no i 8 år 30 kg ovevektig......men alikavel meg.... er litt godt, men samtidig på en måte sårt å bli møtt med.. "ÅÅÅÅ så fin du he blitt "og  "så slank å fin".... bruker å svare he ikkje ej alltid vore fin då??? ej e mej,same ka ej veg.. meiningane å humor og tankegang let seg ikkje påvirke av fettet.. Og for å legge til et "slag under beltestedet" da  så kan d komme en kommentar som : et par kilo til no så er du perfekt..... Hmmmmm tjaa, kanskje ej e perfekt for noken om et par kilo til,for andre er eg perfekt om ti kilo til....... kor skal grensa gå? kjenner eg blir lei meg , samtidig som eg er stolt over det eg har fått til...23 kg. ned så langt er ok det... er sprekere og trener mer enn før...men er den samme... har alltid trent,alltid levt sunt,(har spist sjokolade det er m
Livet er vanskelig folkens...... merkelig at en kan være hyper gira - lykkelig og glad det ene øyeblikket så er det rett ned i tiltaksløshet og  mørke i det neste øyeblikket... Rart hvor ensom et menneske kan føle seg omgitt av mange mennesker... Står ved et veiskille i livet....på veldig mange måter.... Hodet mitt er fullt i tanker og følelser som jeg har holdt inne så altfor lenge.... I tillegg til en kropp som gjør vondt og gjør meg trøtt , sliten og uopplagt så har jeg det lave stoffskiftet som "føkker" med vekten , konsentrasjonen , hukommelsen og humøret mitt... Men når jeg trener så blir jeg gladere og føler meg bedre... så jeg prøver så godt jeg kan , når jeg kan.. Må bare finne treningsformen som ikke forverrer "vondtene " mine , men som forbedrer meg...Har lett for å trene hardt og tungt (vekttrening) , men så dukker de opp en etter en, skuldra som verker,kneet.... hofta.... blææh.... Men jeg gir ikke opp,skal klare det..... Helt av meg selv!!